Sellafield – En tikkende “bombe”

Vi har i en tidligere artikkel skrevet om Storbritannias kjernefysiske program ved Sellafield anlegget og de ulykkene / nesten ulykkene som har hendt der.

Nå har Sellafield anlegget igjen fått oppmerksomhet, dog ikke her i Norge. Her blir det tydelig dysset ned og faren med dette anlegget er skjult for befolkningen. Her kan du lese  Russia Today’s artikkel.

Storbritannia har det største lagret av Plutonium (I hht Dalton Nuclear Institute i Manchester er det 113 tonn høyradioaktivt Plutonium, med en halveringstid på ca 25000 år) i verden, og overhodet ingen plan for å bli kvitt det. Alt lagres i Sellafield anlegget og på strendene i nærheten av Sellafield anlegget har man funnet radioaktive partikler, og anlegget har hatt alvorlige utslipp og ulykker.

Likevel hevder de som styrer denne tikkende “bomben” at anlegget er helt trygt.

I artikkelen fra RT kommer det også frem at det er planer om å bygge nye reaktorer der. Dette er godkjent av myndighetene, som pr i dag fortsatt  ikke har noen plan for hva de skal gjøre med det radioaktive avfallet de allerede har eller viser vilje til å sette fokus på miljø og sikkerhet på det eksisterende anlegget.

Med strender som innholder radioaktivitet, er dette en stor helsefare for de som bor i dette området. Likevel er det ikke noen som advarer de mot helsefaren ved å feks oppholde seg på stranden med radioaktivt materiale. Sellafield har overvåket noen strender siden 2006, etter påbud fra myndigheten, fordi man fant alarmerende høye radioaktive verdier i områdene.

Likevel har det aldri vært gjennomført en omfattende undersøkelse som tar for seg anleggets skadevirkninger i nærområdet eller i andre deler av Europa.

Anlegget har vært plaget av tekniske problem av varierende grad, nesten helt siden det ble startet opp, og i tilegg er det en total mangel på politisk vilje til å investere i ny sikker teknologi.

Nok en gang viser det seg at myndighetene ikke bryr seg om sin egen befolkning men kun tenker penger og makt.

Du spør deg sikkert hvorfor skal vi bry oss med dette?

Vel, veien fra Sellafield til Norge er ikke lang. Og vi bør ikke gå lenger tilbake enn til slutten av 90 tallet da Sellafield hadde ett større utslipp av technetium, og det ble målt høye verdier av dette ved Hvaler i Østfold, Vestlandet og opp til Troms. I henhold til våre myndigheter var mengden som ble målt da lavere enn det som antas være skadelig. Ser vi på historien så ser vi jo at mydighetene ofte skjuler sannheten for befolkningen (eksempler på dette kan man lese her). Når de sier det ikke er fare på ferde bør man virkelig reagere, for da er det en stor sjanse for at det nettopp er det.

Man kan jo også spørre seg hvor sunt dette er i lengden?  Hvor mange utslipp har dette anlegget hatt uten at vi som befolkning har blitt informert? Hvorfor er ikke dette anlegget stengt for lenge siden med tanke på alle de tekniske problem og utslipp som de har hatt? Hva er de langsiktige konsekvensene av dette? Økt kreftrisiko? Hvorfor presser ikke våre mydigheter på for å stoppe dette?

Svaret er nok skremmende enkelt, makt og penger. Det styrer alt “eliten” foretar seg.  Våre politikere vil nok aldri i verden gjøre ett hederlig forsøk på å stoppe dette, til det er risikoen for å ikke få seg en toppjobb “ute i verden” etter endt politikerkarriere alt for stor.

Kameraderiet mellom de som er “eliten” er jo tross alt viktigere enn egen befolkning.

Myndighetenes løgner ovenfor egen befolkning

I mange år har det vært gjentatte episoder der regjeringer har kommet med løgner ovenfor sin egen befolkning. Særlig i jakten på mer penger, makt og våpen. Listen er lang og det er mange land som kan nevnes.
Ett godt eksempel, som mange ikke er klar over, er Storbritannia’s eksperimentering med kjernefysisk våpen etter WW2 og Windscale brannen i 1957, den største kjernefysiske ulykken i Storbritannia. Mer om brannen og prosjektet her.

Windscale prosjektet ble forøvrig startet opp, av blandt annet krigshisseren W.Churchill like etter WW2, for å sørge for at Storbritannia også kunne ha kjernefysiske våpen. Windscale prosjektet var offisielt ett kjernekraftverk som skulle levere rimelig strøm til folket. Uoffisielt ble “kraftverket” brukt til å produsere materiale til Storbritannias kjernefysiske program, og i perioder brukte anlegget mer kraft enn det produserte. Anlegget er også kjent som Sellafield anlegget. Sellafield hadde i perioden mellom 1950 og 2000 hatt 21 alvorlige hendelser vedrørende radioaktivt utslipp.

Det som er ganske skremmende og ikke minst gjentagende når man ser på historien er at i hendelser som innvolverer mye penger og makt, gjør myndighetene det de kan for å beskytte seg selv og sine interesser.  Folket betyr ikke noe for de. Feks brannen i Windscale anlegget /utslipp fra Sellafield anlegget i Storbritannia,
Tsjernobyl ulykken i Sovjetunionen / Ukraina i 1986, Three Mile Island ulykken i USA i 1979 og ulykken i Fukushima Daiichi i 2011.
Listen er enormt mye lengre, men velger å trekke frem disse hendelsene da ulykker som innvolverer radioaktivt materiale er meget alvorlige , både på kort og lang sikt.

Heldigvis har ikke Norge har ikke hatt slike alvorlige katastrofer som nevnt ovenfor, dog har vi fått en viss følelse med de (feks ulykken i Tsjernobyl og utslipp fra Sellafield).

Likevel, er vi så naive at vi tror  våre “folkevalgte” ville gjort ting annerledes?

Desverre er nok mange så naive at de stoler fullt og fast på hva myndighetene sier. Det er det vi er opplærte til å tro og mene.

Ville de “folkevalgte” vært ærlige, selv om det kostet dem penger og makt?

Neppe, for når det kommer til grådighet er det ingen som kan konkurrere med de. Når det er snakk om penger og makt skyr de ingen midler.

I det siste har det jo blitt avdekket en del saker der man kan se at også våre “folkevalgte” lyver om ting, enten det er økonomiske eller andre graverende forhold. Og det som kommer frem i offentligheten er nok desverre bare toppen av isfjellet.

Hvilken konklusjonen kan man så trekke av dette?

Jo det er at man overhodet ikke kan stole på myndighetene. De ser på seg selv som “eliten” og de lyver gjerne ovenfor sin egen befolkning hvis de selv kan tjene på det (enten med mer makt eller økonomisk fordeler), selv om det koster uskyldige liv.

En viktig huskeregel: Når politikerne sier at det er trygt og at det ikke er noe å frykte (uansett hva det gjelder), 
da er det virkelig grunn til å bli skremt og “legge på sprang så fort man kan”.