Sellafield – En tikkende “bombe”

Vi har i en tidligere artikkel skrevet om Storbritannias kjernefysiske program ved Sellafield anlegget og de ulykkene / nesten ulykkene som har hendt der.

Nå har Sellafield anlegget igjen fått oppmerksomhet, dog ikke her i Norge. Her blir det tydelig dysset ned og faren med dette anlegget er skjult for befolkningen. Her kan du lese  Russia Today’s artikkel.

Storbritannia har det største lagret av Plutonium (I hht Dalton Nuclear Institute i Manchester er det 113 tonn høyradioaktivt Plutonium, med en halveringstid på ca 25000 år) i verden, og overhodet ingen plan for å bli kvitt det. Alt lagres i Sellafield anlegget og på strendene i nærheten av Sellafield anlegget har man funnet radioaktive partikler, og anlegget har hatt alvorlige utslipp og ulykker.

Likevel hevder de som styrer denne tikkende “bomben” at anlegget er helt trygt.

I artikkelen fra RT kommer det også frem at det er planer om å bygge nye reaktorer der. Dette er godkjent av myndighetene, som pr i dag fortsatt  ikke har noen plan for hva de skal gjøre med det radioaktive avfallet de allerede har eller viser vilje til å sette fokus på miljø og sikkerhet på det eksisterende anlegget.

Med strender som innholder radioaktivitet, er dette en stor helsefare for de som bor i dette området. Likevel er det ikke noen som advarer de mot helsefaren ved å feks oppholde seg på stranden med radioaktivt materiale. Sellafield har overvåket noen strender siden 2006, etter påbud fra myndigheten, fordi man fant alarmerende høye radioaktive verdier i områdene.

Likevel har det aldri vært gjennomført en omfattende undersøkelse som tar for seg anleggets skadevirkninger i nærområdet eller i andre deler av Europa.

Anlegget har vært plaget av tekniske problem av varierende grad, nesten helt siden det ble startet opp, og i tilegg er det en total mangel på politisk vilje til å investere i ny sikker teknologi.

Nok en gang viser det seg at myndighetene ikke bryr seg om sin egen befolkning men kun tenker penger og makt.

Du spør deg sikkert hvorfor skal vi bry oss med dette?

Vel, veien fra Sellafield til Norge er ikke lang. Og vi bør ikke gå lenger tilbake enn til slutten av 90 tallet da Sellafield hadde ett større utslipp av technetium, og det ble målt høye verdier av dette ved Hvaler i Østfold, Vestlandet og opp til Troms. I henhold til våre myndigheter var mengden som ble målt da lavere enn det som antas være skadelig. Ser vi på historien så ser vi jo at mydighetene ofte skjuler sannheten for befolkningen (eksempler på dette kan man lese her). Når de sier det ikke er fare på ferde bør man virkelig reagere, for da er det en stor sjanse for at det nettopp er det.

Man kan jo også spørre seg hvor sunt dette er i lengden?  Hvor mange utslipp har dette anlegget hatt uten at vi som befolkning har blitt informert? Hvorfor er ikke dette anlegget stengt for lenge siden med tanke på alle de tekniske problem og utslipp som de har hatt? Hva er de langsiktige konsekvensene av dette? Økt kreftrisiko? Hvorfor presser ikke våre mydigheter på for å stoppe dette?

Svaret er nok skremmende enkelt, makt og penger. Det styrer alt “eliten” foretar seg.  Våre politikere vil nok aldri i verden gjøre ett hederlig forsøk på å stoppe dette, til det er risikoen for å ikke få seg en toppjobb “ute i verden” etter endt politikerkarriere alt for stor.

Kameraderiet mellom de som er “eliten” er jo tross alt viktigere enn egen befolkning.