Archive
Vil Kina lansere gull-støttet Yuan 19.april?
Flere meldinger sier nå at Kina planlegger å introdusere en ny Yuan som er støttet av gull tirsdag 19. April. Det er ett ønske fra Kina om ny verdensvaluta, og dette kan kollapse USA’s økonomi over natten. For Kina vil da nekte å veksle verdiløs US dollar mot gull-støttet Yuan.
Og hvem vil da fortsette å benytte en US dollar som ikke er støttet av noe, fremfor en valuta som Yuan, som da er støttet av gull?
Når IMF (International Monetary Fund) gikk med på å føye til Yuan som en reserve valuta for internasjonal handel, var det ønskelig at Yuan også skulle bli en solid og stabil valuta. Siden den tid har Kina gjort hva de kan for å skille Yuan fra US dollar.
Men i flere år har Kina nærmest hamstret store mengder gull til dette formålet, og ingen vet med sikkerhet hvor mye gull de er i besittelse av pr i dag, enkelte anslag er 3000 tonn. De har kjøpt gull via stråselskaper i Hong Kong og Sveits.
I tillegg til Kina har land som Russland, Irak og Tyrkia også vært svært aktive i den internasjonale gullhandelen og ifølge MarketWatch har sentralbanker økt kjøp av gull i et tempo som verden ikke har opplevd på 50 år.
Og med en ny gull-støttet Yaun vil verden kunne velge en ny sikker valuta for internasjonal handel. Når valget vil stå mellom US dollar, som er støttet av ingenting (eller kanskje man kan si gjeld), eller en Kinesisk Yuan som er støttet av gull er det vel liten tvil om hvilken valuta som vil bli benyttet.
Når denne nye valutaen blir sluppet vil land som tidligere har brukt US dollar i årtier, og som sitter på millioner av US dollar som valutareserve, dumpe disse på markedet. Med andre ord, US dollar vil bli verdt like mye som en rull toalettpapir.
Kina har vært veldig klare på at de ikke vil ta i mot US dollar i bytte for gull-støttet Yuan og Kina tror også at mange land verden over vil ønske å kjøpe Yuan med US dollar. Skulle dette skjedd ville det ført til at Kina ville sittet med enorme mengder verdiløs US dollar. Kina har valutareserver på drøye 4000 milliarder US dollar allerede og de hverken behøver eller ønsker mer. I tilegg har Kina stoppet kjøpene av amerikanske statsobligasjoner.
I de siste dagene skal det ha det vært stor møtevirksomhet i Washington DC. Blandt annet har President Obama and vise President Biden hatt ett ekstraoridnært møte med Fedreal Reserve’s Janet Yellen etter at Federal Reserve hadde hatt ett krisemøte. Det er verdt å nevne at i hele USA’s historie har aldri både presidenten og vise presidenten hatt ett uplanlagt møte med Federal Reserve. Det gjør ikke saken bedre at det er enorme spekulasjoner i Washington DC om at dette kan ha med «regjeringens overlevelse» å gjøre og at medlemer av The House and Senate sies å ha vært våkne om nettene de siste dagene i diskusjoner og møter, med masse telefonsamtaler frem og tilbake.
G20 landenes finansministre, sentralbanker og IMF har også møter i Washington DC 13 og 14 april.
Om dette kan settes i sammenheng med meldingene om at Kina skal lansere sine nye gull-støttede valuta gjenstår å se.
Uansett, skulle meldingene vise seg å stemme og Kina lanserer sin gullstøttede valuta vil det få ganske så store ringvirkninger verden over. Pr i dag foregår det meste av handel i US dollar (unntaket er handel mellom BRICS landene), og med en slik ny valuta vil markeder verden over kastes ut i kaos, så også i Norge. Ett nødvendig kaos, for dagens økonomiske system er pil råttent og valutaer er ikke støtte av fysiske verdier.
Her i Norge solgte Norges Bank (og politikere må ha godkjent salget) alt vårt gull til dumpingpris i 2004, selvfølgelig uten at folket har blitt spurt om dette. «Verdiene» våre nå ligger i «oljefondet», ett fond vil bli mer eller mindre null verdt når US dollar kollapser. Da kan det jo være greit å ha i bakhodet hvem som sørget for at våre gullreserver er borte.
Om Kina innfører gull-støttet Yuan 19.april gjenstår å se. Som nevnt er dette enkeltstående rapporter, og vi tar ett forbehold her, men vi vil følge opp dette og komme med mer info når/hvis det foreligger.
Scenario: Hyperinflasjon
Her er ett scenario vi kan komme til å oppleve hvis den voldsomme økningen av pengemengden skulle lede til hyperinflasjon:
Coming Global Economic Reset
Her er en video som tar for seg temaet om en mulig kommende global økonomisk restart. Historisk vil det i så fall ikke være første gangen dette skjer og at det har kommet en ny verdensvaluta. Og med BRICS som styrker sin posisjon på verdensbasis vil dette muligens bli ett reelt scenario innen ikke så alt for lang tid.
Planlegger USA ett atomangrep på Russland?
Planlegger USA og deres bakmenn en storkrig med atomvåpen mot Russland?
La oss se litt grovt på hva som skjer bak kulissene:
Dagens økonomiske system med FED og deres Fractional Reserve Banking System er på nippet til å kollapse. Seddelpressa til FED går for full maskin for å holde ett gjennområttent system i gang. Land etter land går vekk fra dollar som betalingsmiddel, de handler i stede med egen valuta.
Blant annet har Russland og Kina begynt å handle seg i mellom med sin egen valuta. I tilegg øker Kina og Russland sin samhandlig kraftig og de ønsker å innvolvere flere nasjoner.
På toppen av dette har vi BRICS, en uavhengig internasjonal organisasjon bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, som har som mål å fremme handel, politikk og kulturellt samarbeid mellom medlemslandene.
En klar trussel mot dagens dollar baserte system.
Skal de klare å holde systemet gående er det på sikt kun en storkrig som kan redde det. Vi har sett dette før, feks før 2.verdenskrig. Og som kjent har historien en tendens til å gjenta seg.
Videre har vi konflikten i Ukraina. En konflikt som er presset frem av zionistene, men der de kjørte frem sine lakeier, USA, i front. Og der ble ikke ting bedre når USA og NATO gikk på en aldri så liten tabbe når Krim ble gjenforenet med Russland etter meget klart ja ved folkeavstemmingen.
USA har nå endret status på sine kjernefysiske raketter fra en gjengjeldelsesrolle til en offensiv angrepsrolle (first strike rolle om man vil).
USA har i tilegg etablert ABM (anti-ballistic missile) baser i Polen og flere er under planlegging. Med det målet å ringe inn Russland med USA’s ABM-baser.
Anti-ballistic missiler er våpen laget for å avskjære og ødelegge ICBM.
Grunnen USA ga for denne endringen er muligheten for at terrorister kan få tak i en atombombe som så ødelegger feks en amerikansk by. Denne forklaringen må sees på som en ren løgn. Terrorister er gjerne enkeltpersoner eller en gruppe av personer, ikke et land med militær makt. Å bruke atomvåpen mot terrorister ville ødelegge langt mer enn terroristene og være totalt meningsløst.
USA sier at ABM basene i Polen er å beskytte Europa fra Iranske ICBM. Både Washington og alle europeiske regjeringer vet at Iran ikke er i besittelse av ICBM og at Iran ikke har kommet med noen trussel mot Europa.
Dette kan være indikasjoner på at USA planlegger ett første-slag med atomvåpen mot Russland.
Kina har også forstått at USA har lignende intensjoner mot dem. Kina er også ett land som er i besittelse av atomvåpen, det store spørsmålet er om USA vil klare å ta både Russland og Kina. Vi tror neppe de klarer det.
Men, de høye herrer i Washington, mener at man kan vinne en slik atomkrig med lite eller ingen skade på USA (noe som gjør en atomkrig mer trolig).
Denne troen må være basert på enten ignorans eller uvitenhet, en slik krig vil ikke ha noen vinnere. Selv om de skulle klare å stoppe alle innkommende missiler (noe som er lite trolig), vil ettervirkningene av en slik krig også ramme USA (radioaktiv stråling og atomvinter for å nevne noe).
USA har også sendt 3 B-52 bombefly til Royal Air Force Fairford i England, på ett to ukers oppdrag “for å bli kjent med flybasene og operasjoner i regionen”. Flyene skal ha kommet ubevæpnet. Den endelige destinasjonen til flyene er ukjent, men det forventes at flyene vil delta i øvelse i områdene rundt Østersjøen og ett fly skal være med på feiringen av D-dagen.
Tidspunktene for dette, sett i det store bildet, gjør at dette kan se ut som en opptrapping av den nye “kalde krigen”. USA og NATO forsøker å vise muskler for å få Russland til å gi seg.
Vi tror neppe Russland med Putin i spissen vil gjøre det.
Den eneste måten USA/NATO kan redde ansikt (og økonomi) på nå er ett angrep.
Og skulle det så skje at USA og NATO ikke angriper har Russland en gang for alle satt USA/NATO og zionistene så grundig på plass at hele imperiet kommer til å rakne totalt.
Russia and China Join Forces to Kill the U.S. Dollar
Russia and China Banking Deal to Exclude Dollar in Transactions – Symbolic Blow to Dollar
Keiser Report: Size, Scale & Speed of Debt
Nok en glitrende video fra Max Keiser om gjelden i dagens økonomiske system.
Shadow banking system (Wikipedia)
Shadow banking system (Investopedia)
Afrika som geopolitisk slagmark
Kina er fullstendig innringet av anglozionistene og deres allierte
Hvis vi betrakter den geopolitiske situasjonen fra et tilstrekkelig høyt fugleperspektiv ser vi tre meget interessante konflikter som har bestemt de siste 10 årenes globale utvikling og som i dag alle tre topper seg på likt. Det er en meget farlig sammenheng og stadig flere uavhengige geopolitiske eksperter mener dette maner frem krigsspøkelset. Ja krigen har forsåvidt holdt på i mange år, men ved stedfortredere, som nå i Syria. Felles for dissetre konfliktområdene er at de representerer sperreblokker for anglozionistenes totale og endelige verdenserobring.
La oss kort se på det første av disse konfliktområdene: Russland langs alle sine grenser. Russland er en gammel zionistisk koloni mellom årene 1917 til 2002 da Vladimir Putin, Russlands redningsmann, ble valgt til president og løsnet slavebåndet til anglozionistenes kjerne av jødiske finansoligarker. Strategien overfor Russland er å tvinge det i kne gjennom indre destabilisering og ytre press. Varm krig er ikke en nær plan. Avhengig av de andre to forholdene og hva som skjer rundt Syria kan det likevel skje.
Forhold nummer to er Iran. I et historisk perspektiv ligner Iran sin situasjon nærmest på en prikk den Tyskland var i mellom nasjonalsosialistenes maktovertagelse i Tyskland i 1933 frem til England og Frankrike, oppmuntret av USA, erklærte krig mot Tyskland og startet den europeiske delen av storkrigen i 1939. Som verdenskrig startet den forøvrig ca. 8 år tidligere i Mandshuria. Like fullt som det var umulig for Tyskland å unngå krigen når de ikke ville bøye seg er det det også for Iran idag. I klar tale: Iran må bøye kne og la seg innlemme fullstendig i det anglozionistiske Imperiet eller det vil bli angrepet og okkupert og delt av de anglozionistiske Imperialistene. Her finnes intet annet alternativ. Årsaken til at Iran ikke allerede er knust ligger i at en fløy i Washington rundt Brzezinski mener USA trenger Iran som alliert mot Kina og Russland.
Så kommer vi til Kina, som er den store utfordringen for anglozionistene. Den strategien anglozionistene her følger er identisk med den USA og England førte overfor Tyskland mellom 1870 og 1914 og som ledet til den 1. verdenskrig, nemlig innringing, valutakrig og handelskrig som de deretter førte over til varm krig. Tyskland hadde null sjanser til å unngå krigen. Den samme strategien brukte anglozionistene overfor Japan fra rundt 1880 frem til 1941. Japan ble presset til krig for å sikre råstoffer eller å måtte underlegge seg anglozionistenes slavevilkår. Krig var uunngåelig.
Kina er uten sjanse militært mot anglozionistene
Kina har satset helt bevisst på å bygge seg opp på det sivile området og la det militære bli hengende etter. På den måten har de unngått å alarmere anglozionistene lengst mulig inntil de hadde klart å etablere seg som en vennlig sivil verdenmakt med gode forbindelser i så mange land og verdensdeler at det rent propagandamessig ville bli vanskelig for anglozinistene å angripe dem militært. Det var en fornuftig strategi som har gjort Kina til verdens nest største økonomi med solide finanser de bruker til å etablere handels- og utviklingsforbindelser rundt om i verden.
Så smått har også Kina skaffet seg et relativt lite og gammelt hangarskip og utvikler en type atomdrevne U-båter samt en del andre overflatefartøyer. Alt sammen i liten og ubetydelig målestokk sett i forhold til USA og derees allierte sin maritime slagkraft. Bilder over er av Kina’s første hangarskip. Kina’s manglende militære kapasitet gjør at de for sin egen del ikke bør gå inn i noen lokal militær konflikt, men fortsette sin sivile handelsstrategi. Og basert på den strategien har de hatt stor suksess. Hovedslaget på denne fronten vil være Afrika hvor anglozionistene følte seg så truet at de i 2008 etablerte en egen strategisk kommando for å utkjempe denne delen av den totale erobringskrigen sin mot Kina i Afrika. Siden dette skjedde er Afrika stadig mere hjemsøkt av destabilisering og krig. Særlig går det selvsagt ut over dem som motsetter seg anglozionistenes nye koloniherredømme.
Afrika – Slagmark for Anglozionistenes totale krig mot Kina
Mens anglozionistenes ledelse hadde oppmerksomheten mot Midt-Østen og innringing av Russland og Iran seilte Kina opp til å bli en økonomisk supermakt. Anglozionistene har null sjanse til å matche Kina i real økonomisk kappestrid eller fri konkurranse. Anglozionistene har satset alt på militær overlegenhet, hvilket de har så absolutt, at deres eneste sjanse ligger i en militær konflikt. Der Kina altså går inn med penger og eksperter og utvikler afrikanske land i bytte mot kjøp for en god betaling av disse landenes råstoffer setter anglozionistene inn destabilisering og militær krigføring. Første offer for denne nye anglozionistiske strategien gjennom Africom var Libya som nå er satt mange år tilbake. Men kineserne (og russerne) ble jaget ut og det var hovedhensikten. Og Afrika mistet den eneste lederen som kunne samlet afrikanerne mot zionistenes nykolonialisering av kontinentet.
Vi ser også overalt at anglozionistene væpner og leder og allierer seg med de såkalte islamistiske terroristene de påstår å ville bekjempe gjennom bløffen som kalles “krigen mot terror”. Siden media i Vesten er i maktelitens hender og kun et rent propagandaapparat for dem slipper de unna med hykleriet og løgnene sine.
Kina blir Afrika’s største handelspartner i 2010
Africom blir etablert i 2008. I 2010 ble Kina Afrika’s største handelspartner. I 2011 ble Libya sjaltet ut og Ghaddafi drept. Hele tiden de siste fem årene etter opprettelsen av Africom har destabiliseringen av Afrika og anglozionistenes militære angrep vokst i omfang og styrke. At Sahel-regionen ville bli krigsområde har lenge vært kjent og forutsett:
Sahel-regionen erklæres som “Terroristområde” og dermed fristilt for full anglozionistisk krig
Kartet over gir et innblikk i måten anglozioniztistene markedsfører sine nykolonialistiske angrepskriger på: Man erklærer rett og slett området for “Terroristområde” og dermed vips, så er angrepet i gang og folkene slaktes som fluer for å inngi den nødvendige frykten for anglozionistene. Man etablerer et Stockholmsyndrom slik man gjorde med Tyskland og Japan. Alle mulige lederemner drepes som i Pakistan, Afghanistan, Yemen og andre land zionistene har kastet øynene sine på.
Tuaregene sitt bostedsområde – Opprettelsen av Africom (på spansk)
Sahelregionen er enorm med tilsvarende enorme mengder råstoffer som i dag er mangelvare rundt om i verden. Særlig er Frankrike ute etter Uran siden de har basert sin fremtid på atomkraft og har ambisjoner om å være verdensledende slik de i dag er ledende i Europa på dette viktige området. Kina må for all del ikke få tak i uranforekomstene i Sahel. Derfor ser vi i dag at Frankrike er hovedangriper for zionistene med backing av de andre Imperiestatene.
Som vi ser av kartene over er senteret for det nyetablerte “Terroristområdet” stort sett det samme som Tuaregens bostedsområde. Altså er det så enkelt at man definerer Tuaregene som terrorister og dermed er det bare å slakte dem ned. Tuaregene var dessuten så frekke at de støttet Ghaddafi militært mot anglozionistene og deres islamistiske terrorist-allierte. Og for anglozionistene er det derfor svært viktig å slakte dem slik at alle andre i Afrika lærer hvordan det går med dem som griper til våpen mot dem og deres allierte terroristgrupper.
Dette er noe å ha i tankene når man leser propagandsvadaen i norske medier. Men hva så videre? Enkelt å forutse: Så sant Kina unngår å la seg lokke inn i en varm krig i Øst-Asia vil den utviklingen vi har sett i Afrika de siste fem årene fortsette inntil Kina er jaget ut av kontinentet eller har underlagt seg det anglozionistiske Imperiet. De zionistiske finansoligarkene som har makten gir den aldri fra seg igjen frivillig og enhver som kan litt historie vet at Imperier ekspanderer eller går under. Det gjelder også det anglozionistiske Imperiet. Derfor fortsatt valutakrig, destabilisering, mange småkriger og innringing og provosering av alle som motsetter seg slaverollen de er påtenkt.
Zionist-Imperiet klare til å knuse Iran
Kartet over gir et bilde av USA’s innsirkling av Iran, men det er verre; mye verre. I tillegg har USA og Israel også tropper i Georgia og Azerbaidsjan og USA tropper og flåtestyrker i Yemen. Rosinen i pølsen er likevel den amerikanske 5. flåte sin hovedbase i Bahrain midt i Den Persiske Gulf.
Nå er det ikke bare å angripe Iran sånn uten videre heller selv for en så overlegen militærmakt som USA. Verden ser på og en total nedslakting av Iran slik de gjorde med Tyskland i sin tid kan skape problemer for hvordan andre land vil forholde seg etterpå. Iran har også kapasitet til å lage problemer for den store transporten av olje med tankskip gjennom Den Persiske Gulf. Før et angrep kan finne sted, og det vil det, må oljen i området dirigeres utenom Iran og helst også utenom Iran’s evne til å slå til utenfor eget territorium.
Det arbeidet har pågått i mange år og er en av årsakene til at USA okkuperte Afghanistan som sentrum i et slikt rørledningsanlegg for å gå rundt Iran. Bildet over viser hovedledningene i det. Men hva med all skipstrafikken gjennom Den Persiske Gulf som er rimelig lett å sperre for en stund fra iransk side?
Det har selvsagt zionistene tatt med i beregningene av sine mangeårige forberedelser til knusingen av Iran ved å bygge opp et enormt rørledningssnett for olje fra oljekildene i Kuwait, Saudi-Arabia. Emiratene og sør-Irak på land i den arabiske halvøya. Under den siste store marineøvelsen til Iran var det to hovedpoeng de ville vise: At de kan stenge Hormuz-stredet for en tid og at de to utskipningshavnene for de nye rørledningene i Oman er innenfor den iranske flåtens rekkevidde. Begge deler ble vist og forstått uten at jeg tror det betyr noe for zionistenes krigsplan.
Det geografiske og strategiske midtpunkteet i Den Persiske Gulf er øystaten Bahrain med sin enorme flåte- og flybase. Det er derfor ikke til å undres over at den sivile, uvæpnete demokratibevegelsen i Bahrain slås ned med hard hånd og utenlandske soldater med amerikanske rådgivere og våpen fra USA og England.
Når slår så zionistene til? Og hvilke valg har egentlig Iran? Iran kan velge å gi seg og bli en del av det zionistiske Imperiet eller bli knust militært av det. Gir de seg ikke vil USA enten knuse dem militært eller destabilisere dem innenfra slik at landet går i oppløsning og USA dominerer restene. Ellers går det som i Libya med en kombinasjon av destaabilisering, opprør og zionistisk teppebombing, bare i mye større utstrekning her. Parallelt med Iran vil Syria og Libanon få samme behandling. Destabilisering og borgerkrig er i full gang allerede i Syria. Og etter Syria og Iran?
Etter Iran og Syria står Russland for tur. Zio-Imperiet har lenge ført både kald krig, varm krig i Georgia og har for et par måneder siden i november 2011 trappet opp destabiliseringen internt i Russland med Putin som målskive nr 1. Det er kun et spørsmål om tid før Russland går samme vei som Irak, Libya, Syria og Iran.
Når Russland også er innlemmet i zionistenes globale verdensimperium er det Kina sin tur til enten å gi seg frivillig eller bli knust militært. Ikke akkurat lyse utsikter, men alt tyder på det hele er planlagt for lenge siden og bare utspiller seg i henhold til denne planen.
2012 – En zionistisk slagmark
Nytt år og nye muligheter heter det. Man kan jo undre seg om zionistene og deres mektige krigsmaskineri tenker det samme. Irak, Afganistan og Libya er alt i Zionistenes hender(dog ikke så vellykket, men likevel). Andre land er under sterkt press (bla Syria). En meget skakkjørt verdensøkonomi som er døden nær og sårt trenger en storkrig for å “rette seg”.
Størst er nok uansett opptrapping rundt Iran, som i og for seg har pågått lenge. Lakei nr 1, Obama, har utvidet sanksjonene mot Irak. Utvidede sanksjoner mot ett land har historisk sett vist seg å ikke bringe fred, og dette kommer garantert til å eskalere videre i 2012, og zionistene har ikke stort annet å gjøre enn å fortsette på krigslinjen de har lagt seg på tidligere for å ikke tape ansikt. Iran kommer til å bli angrepet. Og hvordan dette da vil eskalere er det vansklig å si. Kineserne forbereder seg på at det kan bli krig og de sier rett ut at de vil stille seg på Irans side. Zionistenes krigsmaskineri(USA) har god kontroll i området med baser rundt hele Iran. Likevel, Iran kan komme til å bite godt i fra seg. Og dette kan meget raskt eskalere til å bli en ganske så omfattende krig, der atomvåpen meget godt kan tenkes bli brukt. Ett presset Iran vil nok forsvare seg med det de har.
Iran har den siste drøye uken hatt en militærøvelse i området rundt Persiabukta. De har gjennomført vellykkede tester av to raketter ved Hormuzstredet, og i tilegg har marinen blandt annet øvd på å stenge stredet. Hormuz-stredet er viktig , fordi ca 40% av verdens tankbåtfrakt med olje passerer her. I tilegg har ordkrigen eskalert og Iran sagt klart i fra at de kan slå tilbake hvis USA’s hangarskip returnerer til basen i Persiabukta.
Iran demonstrerer taktikken å sperre Hormuz-stredet
Slik det ser ut nå er en krig mellom Iran og zionistene(Israel/USA/NATO) så godt som uungåelig, Israel(og dermed USA/NATO) vil aldri i verden inngå noe kompromiss med Iran selv om det vil bidra til fred. Og den økonomiske og psykologiske krigen mot Iran bare øker i styrke (med blandt annet sanksjoner). Så lenge zionistene har en såpass arrogant holdning er en fredlig løsning på denne konflikten så godt som helt umulig.
Zionistene og deres lakeier vil nok mest sannsynlig vinne dette slaget, men Iran er ikke det forsvarsløse landet som USA/NATO/Israel er vane med å angripe, så det store spørsmålet er bare til hvilken pris en slik seier vil komme.
9.Januar 2012 – Oppdatering
Vi er nå 9 dager inn i 2012. Rundt Iran blir det mer og mer som skjer, dog er nesten ikke noe å lese om dette i de store norske nettavisene. Iran har igjen startet en militærøvelse, øst i landet, mot grensen til Afganistan. Marinen er klar til å ha militære øvelser med andre land i midt østen. Videre har Iran planer om nok en stor militær øvelse i Den Persiske gulf og Hormuz stredet i februar. I tilegg har Iran et økende sammarbeid med land i Latin-Amerika, noe USA ikke liker.
4. januar, etter at Iran hadde avsluttet sin øvelse, gikk USA ut med at de skulle sende tusener av soldater, krigsskip og våpen til Israel. USA/Israel/England kommer også til å gjennomføre en større flåteøvelse i Den Persiske Gulf, noe som fører til økt spenning i området.
Det pågår en massiv opptrapping, både med ord og våpen, og en full konfrontasjon kommer bare nærmere og nærmere.
Iran attack on secret US agenda
UK’s HMS Daring: A moving target for Iran
Kina med Strategisk Flankering
Kartet over viser bare noen av USA’s baser og allierte militærkrefter som er satt inn i en tett ring av stål og atombomber rundt Kina. Kina’s eneste vei ut til det Indiske Hav er gjennom Burma hvor de er igang med store prosjekter som rørledming for olje, høyhastighetsjernbane og moderne vei samt havneutbygging.
Vestover bygger Kina høyhastighetsjernbane til EU og Russland. Mot nordøst er en natulig vei for kinesisk ekspansjon langs dalføret nord for Amurelven ut i det Okhotske Hav. Dette er russisk land, men med velvilje fra begge sider er det en mulig vei i nær fremtid. Både for handel og bosetting.
Ingen av disse mulige veiene ut fra Kina vil gi vesentlige strategiske fordeler for Kina eller binde den zionistiske angloamerikanske blokken mere enn i dag. Har i det hele tatt Kina noen strategiske muligheter de kan spille på?
Ja, Kina har faktisk det og har kommet så langt på vei allerede at angloamerikanerne allerede roper handelskrig og setter inn motstøt. Over er et kart som viser noe av Kina’s samhandel med sør-amerikanske og afrikanske land. I flere afrikanske land er Kina også igang med enorme prosjekter innen kommunikasjonsutvikling av veier og jernbaner samt investering i gruver. Det gjelder både Kongo og Angola som er både store og mineralrike land.
Kineserne er pragmatiske handelsfolk og lider ikke av den hvite manns kristne dobbeltmoral og falskhet som med bibelen i den ene hånden og brennevinsflasken i den andre korrumperer og ødelegger alle folk de kommer i kontakt med. Ingen tvil om hvem søramerikanerne og afrikanerne helst vil handle med og arbeide sammen med.
Pr idag har Kina kun en beskjeden marine bestående av mindre marinefartøyer mest egnet for kystnær patruljering og forsvar under beskyttelse av støtte fra landstridskrefter. På grunn av den stadig økende handelen med resten av verden er Kina for tiden i ferd med å forandre på det. For første gang deltar landet med krigsskip i samarbeide med mange andre land i piratbekjemping ved det afrikanske horn. Over er bildet av en moderne kinesisk fregatt.
Den angloamerikanske blokken vet inderlig vel at det er deres makt over verdenshavene som er fundamentet for Imperiet deres. De er derfor ekstra påpasselige når andre viser vilje til å bygge egen sjømakt som ikke er underlagt deres egen kontroll. Det er det samme som skjedde da Tyskland hadde nøyaktig samme utvikling som Kina har i dag. Storbritannia med støtte i USA’s maktelite fremprovoserte og startet den gangen to verdenskriger for å bli kvitt Tyskland som konkurrent for alltid. Det lyktes de med.
Etter den andre verdenskrig viste Sovjetunionen at de hadde lært leksen sin og utfordret aldri det angloamerikanske verdensherredømmet på havene. Hvis vi ser på hvilke land som har planlagt bygging av den viktigste, og i praksis eneste, skipstypen som sikrer maritim makt er USA den eneste som har slike skip under bygging de neste 10 år. USA har idag 11 superhangarskip, over 75.000 tonn, i aktiv tjeneste og 6 i reserve mens 3 nye er under bygging. Bildet over er av en av det amerikanske Imperiets superhangarskip i David Dees sin kunstneriske visjon i nytt oppdrag for Israel.
Av de andre landene som har hangarskip i tjeneste eller under bygging tilhører de fleste NATO-blokken eller er nært knyttet til USA. Kina har to under bygging og Russland en i tjeneste og ingen nye under bygging. Dette sier oss klinkende klart at USA overhodet ikke er interessert i gi slipp på sitt totale verdensherredømme og at ingen annen makt eller kombinasjon av makter hverken ønsker eller kan true USA’s eneherredømme.
Konklusjonen blir derfor enkel å trekke: Kina har kun til hensikt å gi minimal defensiv beskyttelse langs sine viktigste handelsruter og ingen offensive oppgaver. I tillegg må vi regne med at den angloamerikanske blokken er forsiktige nok til å sette av verdifulle ressurser til å følge med på kinesernes bevegelser og dermed spre sine ressurser og binde opp mere enn kineserne legger inn. Som bonus har det verdi å vise muskler overfor handelspartnere som blir truet av angloamerikanerne med represalier hvis de handler med Kina. Over er en kinesisk jager på vei til Brunei på øya Borneo for en vennskapsvisitt.
Støtt oss
GIABO 