Home > Russland > Putin’s Visjon om Eurasia

Putin’s Visjon om Eurasia

Et nytt integrasjonsprosjekt for Eurasia – Fremtiden skapes i dag.

Tale holdt av Vladimir Putin den 4. oktober 2011 i Moskva (oversatt til norsk)

Vi gir ordet til Putin:

Den 1. januar 2012 vil se lanseringen av et svært viktig integrasjonsprosjekt; Det Felles Økonomiske Området bestående av Russland, Belarus og Kazakhstan.

Dette prosjektet er, uten å overdrive, en milestein for våre tre land, og faktisk, for alle statene i det tidligere Sovjetunionen.

Veien fram til denne milesteinen har ikke alltid vært hverken lett eller rett. Det startet for 20 år siden da CIS, Commonwealth of Independent States – Sammenslutningen av Uavhengige Stater, ble etablert etter at Sovjetunionen falt sammen. Det var en modell som hjalp oss i å bevare et mangfold av kulturelle og åndelige forbindelser som bandt folkene våre sammen, bevarte de industrielle, økonomiske og andre bånd som hvis de var blitt brutt hadde gjort tilværelsen ganske enkelt umulig.

Man kan si hva man vil om effektiviteten til CIS, det har vært indre problemer og brustne forventninger, men ingen kan nekte for at sammenslutningen har vært en uvurderlig mekanisme for å bringe våre posisjoner tettere sammen og hjulpet til å utarbeide en felles tilnærming til hovedproblemene vår region står overfor. Alle medlemmene mottar virkelige, målbare fordeler fra CIS.

I tillegg er det vår erfaring med CIS som har hjulpet oss til å iverksette integrasjonsprosesser på flere nivåer med forskjellig tempo blandt de tidligere Sovjet-republikkene og etablere så nyttige organisasjoner som Russlands Forenete Stater, Belarus, Kollektiv Sikkerhets Avtale og Organisasjon, Tollunionen og nå til slutt det Felles Økonomiske Området.

På grunn av den globale finanskrisen ser nasjoner seg om etter nye vekstmuligheter. Dette har gjort integrasjonsprosessen enda mere aktuell. Vi er faktisk stilt overfor behovet for en større oppgradering av grunnlagene for partnerskapet vårt, både i CIS og andre regionale allianser. Vi fokuserer i første rekke på utviklingen innenfor handel og industrielt samarbeide.

Det viktige er at vi får integrasjonen inn i stabile og langsiktige prosjekter som vil være enkle å forstå og attraktive for både folk og firmaer og som ikke vil være avhengige av stadig vekslende politiske eller andre betingelser.

Dette var akkurat hva vi hadde i tankene da vi etablerte EurAsEC i år 2.000. Det var ønsket om et tett og gjensidig fordelaktig samarbeide og erkjennelsen av den kjensgjerningen at vi deler de samme nasjonale strategiske interessene som fikk Russland, Belarus og Kazakhstan til å forme Tollunionen.

Fra den 1. juli 2011 har vi fjernet alle grensekontroller for varetransport mellom våre tre land, noe somm har signalisert starten på en fullt utviklet tollunion med klare planer for å sette igang de mest ambisiøse handelsinitiativer. Nå går vi et skritt videre ved å bevege oss fra en tollunion til et felles økonomisk område. Vi konstruerer med dette et enormt marked med rundt 165 millioner konsumenter med gjensidig tilpassete lover og med fri sirkulasjon av kapital, tjenester og arbeidskraft.

Det er avgjørende at CES (Common Economic Space – Felles Økonomisk Område) blir grunnlagt på forente anstrengelser på følgende viktige områder: Makroøkonomi, rettferdig konkurranse, tekniske standarder, jordbrukssubsidier, transport og satser på naturlige monopoler. Med tiden vil vi også harmonisere våre visum- og immigrasjonsbestemmelser, som vil sette oss i stand til å fjerne grensekontroller mellom landene våre. Med andre ord vil vi ha vår egen versjon av Schengenområdet som har vist seg som veldig nyttig for europeerne selv og for alle folkene som er kommet til EU for å arbeide, studere eller reise i.

Vi vil ikke lenger behøve å beholde sikkerhetsstyrker langs den 7.000 kilometer lange grensen mellom Russland og Kazakhstan. I tillegg vil vi nå ha mye bedre forhold for å utvikle samarbeide over grensene.

Med en gang immigrasjonbegrensinger, grensekontroll og andre begrensinger (slike som “arbeidskvoter”) er fjernet vil folk være fullstendig frie til å velge hvor de vil bo, studere og arbeide. Selv i det tidligere Sovjetunionen var ikke folk så frie til å flytte rundt på grunn av systemet som regulerte hvor man kunne bo.

Vi vil også øke betydelig varemengden man kan bringe med seg for personlig forbruk uten å betale toll for det. Folk vil derfor ikke trenge å stå i tollkøer og vil heller ikke måtte underkaste seg nedverdigende undersøkelser.

Det vil også åpne seg nye forretningsmuligheter. Med det sikter jeg til nye, dynamiske markeder med felles standarder og krav til varer og tjenester. I tillegg har mange av disse standardene allerede blitt harmonisert med de tislvarende europeiske. Dette er av avgjørende betydning for vi bygger en overgang til moderne tekniske reguleringer og ved å koordinere vår bestemmelser kan vi unngå tekniske forskjeller og unngå at produkter ikke kan brukes om hverandre. I tillegg vil bedrifter i hvert av CES-medlemslandene bli behandlet som innenlandske produsenter av de andre medlemslandene. Dette inkluderer priviligert tilgang til offentlige anskaffelseprogrammer og kontrakter.

Overgang til et åpent marked vil selvsagt bety at bedrifter er nødt til å forbedre sin egen effektivitet, redusere kostnader og investere i modernisering. Forbrukerne vil ha alt å tjene på dette.

Samtidig vil vi få oppleve en virkelig konkurranse mellom lovgivere som vil føre til virkelig konkurranse i næringslivet. Fra nå av vil hver eneste russisk, kazakhisk eller belarusisk (hviterussisk) forretningsmann kunne velge i hvilket av disse tre landene han vil registrere bedriften sin, hvor han vil lokalisere bedriften og hvor han vil fortolle varene. Dette bør virkelig motivere nasjonale byråkrater til å forbedre markedsorienteringen og de administrative rutinene og forbedre forretnings- og investeringsklimaet. Kort sagt vil de måtte arbeide for å rette opp feilene og manglene de så langt ikke har klart å rette opp. Den nasjonale lovgivingen må bli på linje med den beste praksisen i verden og Europa for øvrig.

Det tok Europa 40 år å gå fra den europeiske kull- og stålunionen til en fullt utviklet europeisk union. Tollunionen og CES har utviklet seg mye hurtigere fordi vi har tatt lærdom av den erfaringen EU og andre regionale allianser har gjort. Vi er klare over deres fordeler og mangler. Dette gir oss en klar fordel. Vi kan unngå å gjøre de samme feilene som å bygge opp et unødvendig overnasjonalt byråkrati.

Vi gjennomfører også regelmessige rådslaginger med de ledende næringslivsorganisasjonene i de tre landene hvor vi diskuterer saker vi er uenige om og lytter til konstruktiv kritikk. Vi hadde for eksempel veldig nyttige diskusjoner på møtet til Tollunionens Forretningsforum som fant sted i Moskva i juli.

Jeg gjentar: det er av avgjørende betydning for oss at både vanlige folk og forretningsstanden i landene våre ikke oppfatter integrasjonsprosjektet som et byråkratisk spill som ikke rekker lenger enn myndighetenes kontorer, men er en levende organisme og en god mulighet til å virkeliggjøre initiativer og oppnå suksess.

Det har allerede blitt besluttet å begynne kodifiseringen av lovgrunnlaget for Tollunionen og CES (Felles Økonomisk Område) noe som er av interesse for næringsslivet slik at aktørene i markedet ikke trenger å vandre gjennom en skog av forskjellige klausuler, paragrafer og regler. De vil kun trenge to forskjellige dokumenter – Tollkodifiseringen og den kodifiserte avtalen som gjelder Tollunionen og det Felles Økonomiske Området (CES).

EurAsEC-domstolen vil starte for fullt med arbeidet 1. januar 2012. Ikke bare de forskjellige statene, men også bedrifter vil ha anledning til å appelere til domstolen angående alle saker som har med diskriminering og urettferdig konkurranse.

Tilstdeværelsen av overnasjonale institusjoner er blandt nøkkeltrekkene ved Tollunionen og CES (Felles Økonomisk Område). Slike trekk inkluderer også det grunnleggende behovet for å minimalisere byråkratiet og holde fokus på de virkelige behovene til folket.

Vi tror at rollen til Tollunionskommisjonen, som har betydelig makt allerede idag, må utvides ytterligere. Som det er i dag har kommisjonen omtrent 40 myndighetsområder mens det vil bli over 100 av dem i fremtiden innenfor CES. Disse vil inkludere myndighet til å treffe beslutninger om konkurransepolitikk, tekniske reguleringer og subsidier. Slike komplekse oppgaver kan bare bli gjennomført ved å etablere en fullt utbygget varig struktur: kompakt, profesjonell og effektiv. Det er derfor Russland la fram ideen om å etablere et styre for Tollunionskommisjonen med representanter for de tre statene som deltar i styret som uavhengige inernasjonale representanter.

Etableringen av Tollunionen og CES legger grunnlaget for dannelsen av en fremtidig Eurasisk Økonomisk Union. Samtidig vil Tollunionen og Felles Økonomisk Område utvides ettersom Kyrgyzstan og Tajikistan blir fullverdige medlemmer.

Vi ønsker ikke å stoppe der, men har satt oss det ambisiøse målet å gå til neste nivå av integrasjon: Den Eurasiske Union.

Hvilke muligheter og perspektiver ser vi så for dette prosjektet?

For det første, det dreier seg ikke om å gjenskape USSR i noen form. Det ville være naivt å forsøke å gjenskape eller kopiere en ting fra fortiden. På den annen side vil tett integrasjon på et grunnlag av nye verdier, politikk og økonomi være det som vi nå trenger.

Vi foreslår en modell av en mektig overnasjonal union som kan bli en av polene i dagens verden og bli en effektiv forbindelse mellom Europa og den dynamiske asiatiske stillehavsregionen. Dette betyr også at vi på grunnlag av Tollunionen og CES (Felles Økonomisk Område) trenger å komme fram til en tettere koordinering av valutaer og økonomisk politikk og etablere en fullt utviklet økonomisk union.

Kombinasjonen av naturressurser, kapital og stort menneskelig potensial vil gjøre den eurasiske unionen konkurransedyktig i det industrielle og teknologiske kappløpet og konkurraansen om investeringsmidler, nye arbeidsplasser og avanserte produksjonsanlegg. Sammen med andre nøkkelspillere og regionale sammenslutninger slik som EU, USA, Kina og APEC vil vi sikre en bærekraftig global videreutvikling.

For det andre vil den Eurasiske Union tjene som et slags senter for videre integrasjonsprosesser. Det vil si at den vil bli formet av en sammensmelting av de eksisterende strukturene Tollunionen og Felles Økonomisk Område.

For det tredje ville det være en feil å sette den Eurasiske Union i en motsetning til CIS (Commonwealth of Independent States – Sammenslutningen av Uavhengige Stater – som er en løs sammenknytning av alle tidligere Sovjetstater minus Georgia og de baltiske statene). Hver av disse strukturene har sin plass og sin rolle å spille på det territoriet som utgjorde Sovjetunionen. Sammen med sine partnere er Russland klar til å arbeide aktivt for å forbedre institusjonene i CIS og positivt utvikle dens praktiske agenda.

Spesielt snakker vi om å sette igang klart definerte og populære tiltak og felles programmer. Vi har store planer for humanitært samarbeide innenfor vitenskap, kultur og utdannelse og i felles anstrengelser som gjelder markedsregulering og dannelsen av et positivt klima for arbeidsvandring over grensene. Vi har arvet ganske så mye fra Sovjetunionen, inkludert infrastruktur, en etablert poduksjons-spesialisering og et felles språk og kultur. At vi bruker disse ressursene for utvikling er til vårt felles beste.

I tillegg er jeg overbevist om at det økonomiske grunnlaget for Sammenslutningen(CIS) bør være basert på at handelen skal være så fri som mulig. Som for eksempel Russlands initiativ mens de hadde formannsposten i CIS i 2011 da de la fram utkastet til en ny frihandelsavtale. Den er forøvrig basert på de samme prinsippene som WTO (World Trade Organization) er bygget på og sikter på å fjerne alle slags forskjellige hindringer. Vi venter også betydelig fremgang i samordningen av de de forskjellige meningene om avtalen under det kommende toppmøtet i CIS som finner sted neste måned.

For det fjerde så er den Eurasiske Union et åpent prosjekt. Vi ønsker andre partnere velkommen – CIS-land først og fremst – til å å bli med. Samtidig har vi ikke hastverk med prosjektet og maser ikke på andre heller. Det må være en en selvstendig beslutning drevet fram av den enkelte stats egne langsiktige interesser.

Jeg vil gjerne komme inn på et område som jeg oppfatter som svært viktig. Noen av våre naboer forklarer deres uvilje mot å ta del i en viderutvikling av integreringsprosjektene innenfor det tidligere Sovjetunionen fordi de påstår at det går imot deres egne europeiske ambisjoner.

Jeg tror dette er et falsk dilemma. Vi kommer ikke til å gjerde oss inn fra noen eller til å konfrontere noen. Den Eurasiske Unionen vil bli basert på universelle integreringsprinsipper som en uvurderlig del av et større Europa forenet gjennom felles verdier for frihet, demokrati og markedslover.

Så tidlig som i 2003 ble Russland og EU enige om å danne et felles økonomisk område og samordne reglene som skulle styre deres økonomiske virksomhet uten å bygge opp overnasjonale strukturer. For å videreutvikle denne ideen foreslo vi for våre europeiske partnere at vi skulle tenke sammen om mulighetene for å skape et harmonisk økonomisk samfunn på området fra Lisboa til Vladivostok både som en frihandelssone og mere utviklete former for integrasjon. Vi foreslo å trekke opp en samordnet politikk på områdene for industri, teknologi, energi, utdannelse og vitenskap og ikke minst å fjerne alle visa-restriksjoner. Disse forslagene gikk ikke upåaktet. Våre europeiske partnere diskuterer dem nøye.

Både Tollunionen og den fremtidige Eurasiske Unionen vil bli nye deltagere i samtalene med EU. På denne måten vil deltagelse i den Eurasiske Unionen gi mulighet for hver enkelt deltager, i tillegg til de direkte fordelene, å bli integrert med Europa raskere og på en mere betryggende måte.

I tillegg til dette vil et fornuftig og balansert økonomisk partnerskapssystem mellom den Eurasiske Union og EU skape virkelige betingelser for å forandre den geopolitiske og geoøkonomiske organiseringen av hele kontinentet som utvilsomt vil ha positive globale konsekvenser.

Det er nå blitt helt klart at den globale krisen som brøt ut i 2008 var en systemkrise. Vi ser fremdeles alvorlige ettervirkninger idag. Hovedårsaken til problemet er en global opphopning av ubalanse. Det er vanskelig å utarbeide løsningsmodeller for ettervirkningene av krisen. For eksempel har samtalerundene i Doha stoppet helt opp. Det er objektive vanskeligheter innenfor WTO. Selve prinsippet om fri handel og åpne markeder er i en alvorlig krise.

Vi tror at felles tilnærminger som utarbeides “nedenfra” vil vise oss en vei ut av uføret. Først og fremst bør alle beslutninger tas på det regionale nivået innenfor organisasjoner som EU, NAFTA, APEC, ASEAN og så videre. Etter det bør disse organisasjonene gå i dialog med hverandre. Det er akkurat disse delene av integrasjonen som kan gi mere stabilitet i den globale økonomien.

For eksempel kan objektivt sett to hovedsammenslutninger på det europeiske kontinent – EU og den Eurasiske Union, som fremdeles er under utvikling – som inkluderer forbindelser med tredjepartsland og regionale strukturer spre frihandelsprinsipper fra Atlanterhavet til Stillehavet hvis de baserer samarbeidet på reglene for fri handel og sammenlignbarhet av de samfunnsregulerende systemene.

I denne forbindelsen vil jeg gjerne få fremheve at Tollunionen satt opp av Russland, Belarus og Kazakhstan allerede har startet samtaler om en frihandelssone med EFTA. Emner som liberalisering av handel og fjerning av barrierer som hindrer økonomisk samarbeide vil stå høyt oppe på agendaen til APEC sitt forum som vil samles i Vladivostok neste år. Russland kommer til å presse på for en samordnet felles holdning av alle deltagerne i Tollunionen og det Felles Økonomiske Området.

Det vil bringe inegrasjonsprosessen til et fundamentalt nytt nivå, åpne opp nye muligheter for økonomisk utvikling og skape mange flere konkurransefordeler. En slik samling av våre anstrengelser vil ikke bare hjelpe oss til å integrere oss i den globale økonomien, men vil også sette oss i stand til å ha en virkelig innflytelse på beslutningsprosessen som bestemmer spillereglene og legger grunnlaget for utviklingen av fremtidige forbindelser.

Jeg er oveerbevist om at dannelsen av den Eurasiske Union og effektiv integrering er den eneste måten som vil hjelpe medlemmene til å erobre en gunstig posisjon i den kompliserte verden av det 21. århundrede. Det er bare gjennom samarbeide at våre land kan bli ledende i den globale veksten, utvide vår sivilisasjon og oppnå det endelige målet av suksess og velstand.

Categories: Russland
  1. December 4, 2011 at 1:08 PM

    Putin holdt sin Eurasiatale et år etter at han inviterte Eu til å gå sammen med Russland om et Stor-Europa fra Atlanterhavet til Stillehavet. EU bare lo og kjører øket krig mot Russland sammen med Israel, USA og England. Her er Europatalen hans oversatt til norsk av meg:

    http://vigrid.net/putineurotale.htm

    Med den utviklingen vi har sett aksellerere når det gjelder jødenes angreps- og utryddelseskrig mot hvite europeere og en motsvarende tafatthet hos euroetnikere av alle typer ser det ut til at den rette veien å gå er å utvikle en bevegelse basert på Putins ideer og et nytt Europa som er samlet under Putin og Russland.

    Norge bør her kunne gå foran siden den nasjonale “bevegelse” er knust.

  1. No trackbacks yet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: